Sjølaksefiske og sjølaksefiskere

Sjølaksefiske og sjølaksefiskere
For et par tiår tilbake sto laksebrukene tett i tett langs kysten. Nå er de et sjeldent syn. Men vi som har levd noen år i nærheten av fjordene og sjøen har mange minner fra tidlig barndom om sjølaksefisket. Selv om vi kanskje ikke var direkte involvert i dette fisket så hadde mange av oss en nabo eller en slektning som var sjølaksefisker. Vi husker en fersk laks i en kald kjeller, en saltlaks eller en røkt laks i uthuset eller på trappa og vi husker brødskivene der laksen var pålegget.
For mange er sjølaksefisket så mye mer enn bare laksen. Tidligere hadde fisket en enda større betydning. Og da var det atskillig flere som bodde rundt omkring i de små laksefiskerhyttene. Sjølaksfisket er fortsatt et annerledes fiske, gjerne omgitt av litt mystikk og noen hemmeligheter. Om noen tror at det bare er å lempe ut et garn eller en not og dermed definere seg som sjølaksefisker, så tar de skammelig feil. Får man tildelt nye plasser er det også viktig å få med seg merkene fra den som fisket der før. De to steinene oppe i kløfta som skal peiles inn mot nesset som stikker ut på den andre siden av fjorden. Som bestemmer hvor langt ut landgarnet skal gå, og vinkelen i forhold til resten av bruket. Det kan være helt avgjørende for om man får laks eller ikke. Tradisjonskunnskap og erfaring heter det.
Det er skrevet mange bøker om sportsfiskerens kamp med storlaksen i landets store og kjente lakseelver. Nå foreligger en ny bok om den edle fisken, men denne gang handler det om sjølaksefiskets historie og sjølaksefiskerens liv. For fra sidelinja og med god kjennskap til og kontakt med fiskerne har Vilfred Ingilæ og undertegnede registrert sjølaksefiskerens fortvilelse, oppgitthet og frustrasjon over stadig mer innskrenket fisketid.
BOKA: Det er årsaken til at ideen om å dokumentere sjølaksefisket i bokform ble unnfanget.
Arbeidet med intervjuene startet opp våren/sommeren 2008. Vi reiste rundt i hele østfylket og forsøkte å få mest og best mulig bredde blant intervjuobjektene. Vi har truffet dem hjemme hos seg selv, ute ved brukene sine eller på laksehyttene. Sjølaksefiskeren er ofte en fargerik personlighet og i besittelse av gode forteller egenskaper. Vi har derfor fått et svært godt innblikk i sjølaksefiskerens liv, tanker og meninger. Og vi får selvfølgelig høre om de store fangstene, de gode lakseårene og de mindre gode. Og ikke minst frustrasjonene og kraftsalvene i forbindelse med reguleringsbestemmelsene. Boka inneholder mange små fragmenter som sammen blir et større bilde av en kultur som er i ferd med å bli borte.
Boka tar også for seg den historiske delen i sjølaksefisket, videre er den rikt illustrert med fotografier. Videre har vi fått med noen matoppskrifter der laksen er råvaren.
I den offentlige debatten om sjølaksefisket, og behovet for å regulere dette fisket, er vi blitt kjent med ord og uttrykk som blandede bestander, bestandsmål og gytebestandsmål, førevar-prinsippet og andre begreper. Det er så det nesten kan gå rundt for den som står på sidelinja og bare følger sånn delvis med i debatten. Men la oss nå ikke oppe i alt dette glemme at sjølaksefiske også er kultur. Mer om sonen